Arealregnskap med naturdata

Areal er en begrenset ressurs og arealbruk er hovedtrusselen mot naturgrunnlaget vårt. Måten vi bruker arealene på har også påvirkning på klima. For å sikre en bærekraftig arealbruk er det viktig å ha et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag.

NYHET

I desember 2025 lanserte Trøndelag fylkeskommune en ny versjon av arealregnskapet, nå med naturdata. Dette er en kommunevis inndeling som sammenstiller arealinformasjon om blant annet plan, fortettingspotensial, natur og karbonlagring.

I det nye versjonen er det lagt til en ny seksjon med naturtema som viser en oversikt over karbonrike areal, verneområder og øvrige naturdata hentet fra miljødirektoratet. I denne oversikten kan brukeren filtrere på naturtema og se det i sammenheng med planlagte arealformål. Brukeren kan også bytte mellom 2D -og 3D-visning. Vi mener dette har en nytteverdi for brukeren slik at man ser sammenhengen mellom terreng og planlagte areal.

Arealregnskap med naturdata for kommunene i Trøndelag Dashbord/Kart

Arealregnskap Trøndelag Dashbord/Power BI

Tidligere årsversjoner

Arealregnskap 2024

Hva viser arealregnskapet

Kartverktøyet viser en kommunevis oversikt over:

arealer som er tatt i bruk enten ved å være bebygd eller opparbeidet
fordeling av arealtyper
planlagt arealbruk (planreserve)
Sammenstilling av arealinformasjon opp mot plan, natur og karbonlagring.

Kartverktøyet er basert på en analyse av en samling datasett bygd opp etter samme mal som Agder fylkeskommune. Arealer som er bebygd eller opparbeidet er basert på Statistisk sentralbyrå sitt datasett SSB-arealbruk 2025 som gir en oversikt over bebygd og opparbeidete areal og hvordan dette brukes. Informasjon om arealtyper er basert på datasettene AR5 og AR50 (arealressurs). Informasjon om planlagt arealbruk bygger på kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner som er digitalt tilgjengelige i Trøndelag. Data for å beregne klimapåvirkning er basert på data fra Miljødirektoratet. Man legger opp til en årlig revidering av arealregnskapet.

Arealregnskap med naturdata

Trøndelag fylkeskommune videreutvikler nå arealregnskapet ved å legge til et eget sett med naturtema som gir bedre innsikt i arealenes egenskaper og naturforhold. Naturtemaene kan kombineres med kommunenes planreserver, slik at brukerne kan se relevante naturdata i sammenheng med planlagt arealbruk. De tilgjengelige naturtemaene omfatter blant annet bonitet, grunnforhold, karbonrike arealer, naturtyper (etter KU-verdi og etter opphav), naturvernområder og arealbruksintensitet. Målet er å samle relevant natur- og arealinformasjon i én løsning som kan støtte kommuner og andre aktører i plan- og beslutningsprosesser.

Arbeidet skjer i samarbeid med KS, Statsforvalteren i Trøndelag, kommunene og andre relevante aktører gjennom et felles utviklingsløp for areal- og naturinformasjon i planlegging.

Utviklingen av vårt regionale kunnskapsgrunnlag skjer parallelt med – og i påvente av – det nasjonale naturregnskapet som er under utvikling hos Miljødirektoratet. Når nasjonale standarder foreligger, vil vårt arbeid tilpasses slik at det henger sammen med dette.

Fordeler med arealregnskap med naturdata

Arealregnskap med naturdata kan brukes til å gjøre vurderinger rundt arealdisponeringer. Trøndelag fylkeskommune mener utvikling av arealregnskap med naturdata er et viktig tiltak for å bidra til mål om bærekraftig arealbruk i Trøndelag. Kommunene har etterlyst bedre arealverktøy i planleggingen. De nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som kom 20. juni 2024 peker blant annet på at kommunene bør utarbeide arealregnskap.

Fordeler med et arealregnskap med naturdata kan blant annet være å vise hvilket utbyggingspotensial (planreserve) som ligger i gjeldende arealplaner, og vurdere behov for nytt areal eller planvask ved rulleringer av arealplaner. Det kan gi bedre oversikt over omfang og type areal som blir omdisponert og være et hjelpemiddel i dialogen knyttet til utvikling og bærekraftig arealforvaltning.

Fylkeskommunen kan tilby

Fylkeskommunen kan tilby hjelp til å tolke og forstå arealregnskapet i tabellform og kart (se over). Videre kan fylkeskommunen tilby arealregnskap (delregnskap og CO2-ekvivalent) ved for eksempel forslag til kommuneplan, reguleringsplan, eller ved oppgaver i sammenheng med planvask. Arealregnskapet viser blant annet hvordan arealendringer og klimagassutslipp henger sammen. «Planvask» går ut på oppdatere og revidere eldre planer ved å endre hva et område skal brukes til, eller hvordan det kan bygges i dette området. Hensikten er å unngå arealbruk som er i strid med den ønskede utviklinga i samfunnet, og særlig handler det om å hindre at ubebygd natur blir nedbygd.

Fylkeskommunen har lagt ut åpne karttjenester som kommuner kan benytte i sine egne GIS-systemer

Planreserve 2025