Forsterket norskopplæring i videregående opplæring for voksne

Formålet

Formålet med særskilt språkopplæring er at voksne deltakere skal lære seg norsk så raskt som mulig slik at de kan følge den ordinære opplæringen. Målet på sikt er å sette de i stand til å gjennomføre og bestå videregående opplæring for voksne. Gode norskkunnskaper er også viktig for å orientere seg og delta i samfunnet.

Målgruppen

Målgruppen er deltakere med et annet morsmål enn norsk eller samisk. Deltakerer med svensk eller dansk morsmål, regnes ikke som en del av målgruppen til særskilt språkopplæring.

Opplæringslovens §19-8 regulerer retten til særskilt språkopplæring for voksne med annet morsmål enn norsk. Denne målgruppen har rett til forsterket opplæring i norsk frem til de behersker norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringen.

Retten til særskilt språkopplæring er en individuell rettighet. Det betyr at:

• Det må fattes et enkeltvedtak/avslag for hver deltaker
• Forvaltningslovens utgreiingsplikt (§ 17) krever at saken (enkeltvedtaket) er godt opplyst før skolen fatter vedtaket.  Dette betyr at:
  • Kartleggingsprosedyre finnes under «Kartlegging» nedenfor

Andre merknader

• Voksne har ikke en individuell rett til morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, men fylkeskommunen kan velge å tilby dette (se under).
• Vedtak om forsterket norskopplæring kan påvikrke valg av læreplan (se under).

Aktuelle lovparagrafer og juriske formuleringer 

• § 19-8 Særskild språkopplæring for vaksne deltakarar
  Deltakarar i den vidaregåande opplæringa for vaksne har rett til forsterka opplæring i norsk etter § 6-5 første ledd første punktum

• I lovens forarbeid Prop. 57 L (2022-2023) står det: Andre ledd inneber at deltakarar i vidaregåande opplæring for vaksne har rett til forsterka opplæring i norsk på same vilkår som elevar i vidaregåande opplæring. Deltakarar i opplæringa for vaksne har derimot ikkje rett til morsmålsopplæring og tospråkleg opplæring i fag. Fylkeskommunane kan likevel velje å tilby dette.
• § 14-7 Opplæring etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg i vidaregåande opplæring for vaksne
  Deltakarar i den vidaregåande opplæringa for vaksne kan velje å følgje læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg dersom begge desse vilkåra er oppfylte:

a. Dei har eit anna morsmål enn norsk eller samisk
b. Dei har eller har hatt forsterka opplæring i norsk etter opplæringslova § 19-8, jf. § 6-5."

Hvordan innhente informasjon om ferdigheter i norsk?

Et enkeltvedtak om forsterket norskopplæring må være godt opplyst. I denne sammenhengen er dette informasjon om deltakeres norskferdigheter. Vi jobber med en ny sentral kartleggingsrigg for å hente ut denne informasjonen, men før dette er på plass skal skolene følge denne prosedyren:

1. Alle deltakere med et annet morsmål enn norsk og samisk, og botid under 10 år i Norge må kartlegges for språkferdigheter i norsk

2. Om deltageren kommer fra kommunal voksenopplæring, be om dokumnetajon om NORSKPLANEN. Norskplanen viser norskferdigher etter det eropeiske rammeverket (lesing, skriving, lytting og muntlig kommunikasjon). Deltaker kan ta kontakt med kommunal VO for å hente ut denne dokumnetajonen. Skoleeier har hatt dilog med kommunal VO og Statsforvalter om dette og de har godkjent denne praksisen.

3.  Dokumnetasjon på norskprøven er også godkjent kartleggingsinformasjpm om den er under 2 år gammel.

4. Om deltaker ikke kan fremvise ifnformasjon om norskferdighet fra kommunal VO eller andre godkjente språkopplæringsaktører må skolen inhente informasjon om norskferdigheter gjennom testing ved skolestart. Skolen kan bruke Migranorsk test (A1-B2)

• Trøndeøag fylkeskommune har fylkeslisens på Migranorsk, men det er en kostnad per test 
• Gunvor Thomassen kan hjelpe til med tilgang til Migranorsk

Skolen kan også innheente informasjon om norskferdigheter ved å:

• gjennomføre en forenklet oppstartssamtale for å kartlegge
• Norskferdigheter
• Språkressurser
• Ferdighetsnivå i andre fag
• Interesser og behov

UDIR sitt kartleggingsvertøy kan brukes til dette formålet. Verktøyet er gratis og har en egen modul for oppstartssamtale. Se her for hvordan du kommer deg inn i verktøyet.

Skoleeier tildeler rollen skolleder i verktøyet.Ta kontakt med Rune Gjerdevik eller Gunvor Thomassen for tildeling av denne rollen

Vedtak eller avslag

Når kartleggingen av norskferdigheter er gjennomført fatter skolen et enkeltvedtak/avslag som lagred i deltakermappen i 360.

• Mal vedtak
• Mal avslag

Etter vedtak/avslag rapporter skolen om utfallet på Teams

• Naviger til: Filer → Rutiner → Forsterket norskopplæring.
• Åpne Excel-filen: Særskilt språkopplæring VOV.
• Finn skolens arkfane og registrer:

Skolen skal oppgi kun to ting:

• Saksnummer
• Vedtak eller avslag

Målet med forsterket norskopplæring er enkelt: å styrke deltakeres ferdigheter i norsk slik at de kan mestre opplæring, praksis, læretid og delta aktivt i samfunnet. Men, hvordan kan og bør skoler planlegge innhold, tiltak og organisering? Dette krever både faglig innsikt og kunnskap om praktisk tilrettelegging.

En definisjon

I forarbeidene til ny opplæringslov finner vi følgende formulering:

"Forsterka opplæring i norsk inneber ei tilrettelagd norskopplæring med eit andrespråksperspektiv»

Dette er en kompakt og faglig rik formulering, men den gir lite konkret veiledning for praksis. Nedenfor forsøker vi å "pakke ut" innholdet og gi eksempler.

Hva er et andrespråksperspektiv?

Dette er et faglig spørsmål med flere ulike perspektiver. NAFO har forsøkt å fange de viktigste andrespråksperspektiver i noen sentrale prinsipper. Andrespråkspedagogiske prinsipper gjelder både for voksne, ungdommer og barn, men innholdet må selvsagt tilpasses etter alder.   

NAFO sine prinsipper for god andrespråklæring.

Eksempler fra praksis

I veilederen har vi en egen del som viser eksempler på god pedagogisk praksis,samt viser det teoretiske fundamentet som disse praksisene er basert på. 

Eksempler fra praksisfeltet

Kompetanse er nøkkelen

For skolen handler dette i stor grad om kompetanse. Det beste enkeltrådet vi kan gi er:

• Bygg og styrk andrespråkspedagogisk kompetanse ved skolen

Trøndelag fylkeskommune har hatt fokus på dette gjennom DEKOM siden 2021. 

Ta kontakt med Rune Gjerdevik () eller Gunvor Thomassen (), dersom skolen ønsker kompetanseutvikling eller vurderer DEKOM-deltakelse.

Opplæringslovens §19-8 har noen formuleringer som må tolkes skjønnsmessig. Et sentralt spørsmål er:

• Hva er "godt nok norsk" til å følge vanlig opplæring?

Etter vårt skjønn er Det europeiske rammeverket for språk (CRFR) et godt utgangspunkt og standard for å definere konkrete nivåer og mål for norskferdigheter i VOV. Se egen lenke for mer informasjon om rammeverket.

Der europeiske rammeverket for språk

Anbefalt nivå: B-1 i alle ferdigheter

For å følge ordinær videregående opplæring for voksne anbefaler vi at deltakere har minimum B1-nivå i både: tale, lytting, lesing og skriving.

Viktige nyanser

• B1-nivå er en anbefaling, ikke et krav. Det er viktig å bruke skjønn og vurdere hver deltaker individuelt.
• Språkutvikling etter oppnådd B1-nivå. Mange deltakere vil fortsatt ha behov for språklig støtte og tilrettelegging i opplæringen etter oppnådd B1-nivå.
• Skriftlige ferdigheter tar ofte lengre tid å utvikle enn muntlige, men dette varierer fra person til person.

Vi ønsker dialog

Dette er anbefalingen vår per nå, men vi åpne for å justere målet dersom det ikke fungerer godt i praksis. Vi ønsker dialog og erfaringsdeling med skolene om hvordan dette fungerer i møte med deltagerenes behov.

Beskrivelse av B1-nivået (HK-dir)

B1-nivået er det første av to nivåer i kategorien selvstendig språkbruker og har blitt kalt et terskelnivå. Språkbrukere på dette nivået kan forstå klart og relativt enkelt språk, samt uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon, kjente samfunnsaktuelle temaer og temaer av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i de fleste samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne uttrykker seg tydelig.

Bakgrunn

Videregående opplæring for voksne i Trøndelag er organisert som et komprimert opplæringstilbud. Dette gir noen særlige rammer for hvordan særskilt språkopplæring kan organiseres. Erfaringer og modeller fra ungdomsopplæringen har begrenset overføringsverdi.

Følgende premisser bør vurderes før man planlegger organiseringen:

• Det finnes ikke et organisert overgangstilbud for voksne innvandrere, slik det gjør for nyankomne ungdommer.
• Om lag 80 % av deltakerne i VOV har innvandrerbakgrunn, noe som muliggjør kollektive løsninger.
• Språknivået kan variere fra A1 til C1, noe som krever fleksible og differensierte tiltak.

Erfaringer fra ungdomsopplæringen

Erfaringer fra særskilt språkopplæring i ungdomsopplæringen viser at tiltak som kun består av noen få enkeltimer i uka, ofte gir liten effekt på språkutviklingen. En vanlig erfaring et at få ungdommer stiller opp i disse timene, sannsynligvis fordi timene legges i tillegg til ordinær opplæring på ugunstige tidspunkter.

Forslag til organisering av forsterket norskopplæring

For å møte behovene til voksne deltakere med svake norskferdigheter, foreslås følgende modeller:

1. Integrert språk og fagopplæring

• Norskopplæring integreres i alle fag og faglærere involveres aktivt i språkarbeidet.
• Krever god kollektive kompetanse i andrespråkspedagogikk.
• Det kan være behov å styrke det obligatoriske timetallet for hele gruppen.
• Språkasssistenter kan brukes for å styrke opplæringen.
• Om deltakere følger læreplan for språklige minoriteter kan de samles i en felles gruppe. 

2. Ekstratimer i ordinær skoletid 

• Styrking av norskopplæring kan gis som ekstratimer i små eller hele grupper i tillegg til ordinær opplæring.
• Vær oppmerksom på når på dagen man legger disse ekstratimene, og hvordan dette er tenkt i sammenheng med tilrettelegging i andre fag.
• Erfaringer med ikke-obligatoriske timer er at deltakere ikke stiller opp.

3. Intensive forkurs

• For deltakere med svakt norsknivå  (A1–A2).
• Varighet 2–3 måneders 
• Bør være obligatorisk og tett knyttet til videre opplæring.
• Kan kobles på et integrert språk og fagopplæringstilbud etter hvert.
• Kan bli gitt lokalt - fysiske deltagelse
• Kan bli gitt digitalt - regional organisering

Eksempler på ulike vedtak

Eksempel 1 - Svake norskferdigheter

Eksempel 2 - Medium norskferdigheter

Eksempel 3 - Gode norskferdigheter

Eksempel 4 - Gode norskferdigheter; trenger hovedsakaklig tilrettelegging gjennom læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid

Denne veilederen gir retningslinjer for hvordan skoler kan oppfyllle retten til forsterket norskopplæring i videregående opplæring for voksne (VOV).

Lederens ansvar og nøkkeloppgaver:

• Sikre etterlevelse av § 19-8 i opplæringsloven: Deltakere har individuell rett til forsterket norskopplæring.
• Organisere kartlegging og vedtaksprosess: Skolen må innhente informasjon om deltakernes norskferdigheter før det fattes enkeltvedtak.
• Velge riktig læreplan(er): Valg av læreplan(er) i norsk er viktig både for språklig og faglig progresjon.
• Følge opp progresjon: Sørge for systematisk underveiskartlegging og dokumentasjon av språkferdigheter.
• Rapportere til skoleeier: Bruke etablert rapporteringssystem i Teams og sikre at vedtak lagres i 360. Frist 1.november
• Faglig forankring: Forsterket norskopplæring må planlegges og gjennomføres med andrespråkspedagogiske perspektiver.

Anbefalt språknivå: B1 i alle ferdigheter (tale, lytte, lese, skrive) er satt som mål for å kunne følge ordinær opplæring.